Erasmus Montanus

Erasmus Montanus er et av Holbergs komedier.Den handler om Erasmus Montanus, Rasmus Berg, som kommer hjem til familien etter at han har vært i Danmark å studert. Han søker etter nye utdannede menn å diskutere med. Men han klarer ikke å få diskutert ordentlig, fordi han mener at de ikke er gode nok. Han lager oppstyr for familien, i og med at det er bare han som har studert, og de stoler på hans kunnskaper. Men det kunnskapene hans gjør er å få familiemedlemmer til å tro at verdens ende er kommet. Det viser at han ikke klarer å bruke kunnskapen han har fått, riktig.

Ludvig Holberg
(forfatter av Erasmus Montanus)

Ludvig Holberg

Ja, jeg vil si at han prega samtida med sine skuespill. Gjennom sine komedier forandret han komediesjangeren. Han skrev sine komedier på dansk, i stede for tysk, fransk eller latin. Han koblet sammen humoristiske begreper på en ny måte. Han koblet handlingene i skuespillene til sitt eget samfunn. Siden han skrev skuespillene sine på dansk, fikk han et nytt publikum som var mye større. Det nådde nemlig ut til borgerskapet.
Vi har mye av Holberg i dagens TV og film. I Holbergs komeider endte det ofte godt. I mange filmer i dag, ender historien eller fortellinga godt.

Klassisismen

• Hvilke viktige endringer skjer i denne tida som gjør at samfunnet endres?
  Man trykket flere bøker, og man bygde ut skoler og utdanningsprogram. Dermed økte leseferdighetene. Det ble stor interesse for teater.
  Det vokser også frem borgerskap i de store byene. Dette førte til at det ble et nytt marked og det ble skapt både litteratur og annen kunst for den nye middelklassen.
  Adelen og kirkens stilling svekkes mer enn den aldri før. Man fikk muligheten til å si sine egne meninger og man kunne skrive litterære tekster uten at makthavere hadde noe å si om innholdet eller hvordan det skulle skrives.
• Hva skjedde med utdanningssystemet?
  I denne perioden forandret utdanningssystemet seg. Man bygde ut skoler og utdanningsprogram. På denne måten økte leseferdighetene i samfunnet seg. Flere mennesker fikk muligheten til å lære å skrive og lese.
• Hvilke endringer skjedde i forhold til menneskesynet?
  På 1700-tallet var det fornuften som var i sentrum. Mennesket skulle sette seg selv i fokus. Man skulle ikke lengre legge seg under staten og kirken, men skulle være kritiske til hva de sa. Man skulle heller stole på sine egne meninger og fornuften sin.
• Hva skjer med posisjonen til litteraturen?
  Prosaen ble populær i denne perioden. Man hadde erstattet lyrikken med prosaen. I denne sjangeren skulle forfatterne drøfte og være kritiske.
• Hva var den franske revolusjonen? Og hvordan trur du verden hadde sett ut hvis den ikke hadde forekommet?
  Den franske revolusjonen var et opprør fra befolkningen mot kongen. Befolkningen gjorde opprør fordi at økonomien var et stort problem. Den fattige delen av befolkningen var nødt til å betale skatter, mens den rike delen av befolkningen slapp. De fattige menneskene hadde fått nok. De gjorde opprør og det franske enevelde falt sammen.
• Finner vi tankegods fra klassisismen (opplysningstida) i vårt samfunn? Gi eksempler.
  Ja, det syns jeg at vi finner. Tankene om at men skulle stille seg kritisk til hva staten sier, og tenke selv er jo noe vi finner i dagens samfunn. Også at man skulle bruke sin egen fornuft, er tanker vi har i dag.
• Hvordan er kunst og arkitektur i denne tida? Ta utgangspunkt i et maleri eller et byggverk (oppgi hva det heter) og finn trekk ved det som korresponderer med hva du har lært om klassisismen
  Kunst og arkitektur på denne tiden hadde antikken som forbilde. Mye av kunsten og arkitekturen som ble skapt på denne tiden hadde inspirasjon fra antikken. En viktig del av arkitekturen var søylene i bygningene. Et eksempel på dette er bygningen Queen's House i Greenwich. 

  

  Queen's House i Greenwich.

  
  

Ordforråd, roman

Skildringer: beskrivelse av personer, miljø og situasjoner. Man beskriver hvordan en person er, hva slags situasjon han/hun er i og hvordan miljøet rundt personen ser ut.
Komposisjon: hvordan teksten er bygd opp. Det er vanlig å bygge opp teksten med innledning, hoveddel og avslutning.
Intertekstualitet: virkemiddel innen for den litterære sjangeren. Det blir tatt i bruk når man skal sitere eller henvise til andre forfatteres tekst.
Handlingreferat: er et kort sammendrag av hva som har hendt i for eksempel i en film eller i en bok, hvor man forklarer kort hva som har hendt. Et handlingsreferat skal være objektivt.